Eksempelstudier

Rapporten inngår i prosjektet “Klimatilpasning og veitransport – KlimaVei”. Målet med prosjektet har vært å utvikle metoder og verktøy for bedre ivareta klimarisiko i vegsektoren, og bidra til at disse blir tatt i bruk vegforvaltningen. Prosjektet har vært finansiert av Norges forskningsråd, Statens vegvesen og Nye Veier AS, og gjennomført i samarbeid av Vestlandsforskning (prosjektledelse), Norges Geotekniske Institutt (NGI) og Menon Economics.

Denne rapporten dokumenterer arbeidet med eksempelstudiene i AP 3. Arbeidet ble ledet av NGI, med bidrag fra samtlige partnere i konsortiet.

Formålet med eksempelstudiene er å øke kvaliteten av klimarisikoanalyser og samfunns-økonomisk vurdering av klimarisiko og klimatilpasning. Dette gjøres gjennom å spesifisere, teste og evaluere verktøy og metodikk. Vi beskriver og tester arbeids-metodikk og rammeverk for klimarisikovurderinger. Videre testes og beskrives de detaljerte og spesifikke metodene som vil variere etter faretype og stedsspesifikke forhold. Delmål har vært å 1) identifisere aspekter som er viktige å hensynta i samfunns-økonomiske analyser av klimarisiko og klimatilpasning i vegsektoren innen planlegging, bygging og drift- og vedlikehold (DoV); 2) gjøre vurderinger av de identifiserte aspektene ved hjelp av egnet metode og verktøy; 3) utføre samfunnsøkonomiske analyser av klimatilpasning og drøfte resultater, her under hvordan inkludering av klima-endringer påvirker utfallet.

Eksempelstudiene demonstrerer forskningsprosjektets bidrag til at ansvarlige veg-myndigheter kan få bedret kunnskap om klimarisiko og om samfunnsøkonomiske virkninger av å gjennomføre tiltak for klimatilpasning versus å reparere skader og andre virkninger av klimaendringer senere.

Eksempelstudiene har bestått av fem delstrekninger: to strekninger eid av Statens Vegvesen (E10 Bjørnfjell og E39 Våtedalen), én strekning eid av Nye Veier (E6 Gudbrandsdalen) og to strekninger bestående av fylkesveger (Fv 60 Byrkjelo-Innvik og Fv 63 Geiranger-Eidsdal), eid av hhv. Vestland og Møre og Romsdal fylkeskommuner. Eksempelstudiene representerer variasjon innen ulike aspekter som vegeiere og driftsansvarlige, geografi, klimasoner og naturfareutfordringer, konsekvenstyper, type og omfang av transport, og klimatilpasningstiltak.

Arbeidet ble strukturert etter et rammeverk for vurdering av klimarisiko som utviklet i prosjektet (Vedlegg A). Arbeidet har bestått i forberedende arbeider, arbeidssamlinger, og bearbeiding og systematisering av data og informasjon i tett faglig dialog mellom vegeiere og NGI, Menon og Vestlandsforsking.

Prosjektet har utviklet et rammeverk for tallfesting og konkretisering av ulike typer klimarisiko i fire steg: 1) farevurdering i dagens og fremtidig klima, 2) estimering av nedetid for veg, 3) vurdering av virkninger av naturhendelser mot veg for dagens og fremtidige trafikkvolum og 4) samfunnsøkonomisk vurdering og sammenlikning av tiltaksalternativ. Stegene gjennomføres ved hjelp av tilpasset metodikk, som bygger på videreutvikling av kjente metoder. Farevurderingene gitt dagens klima, dvs. vurderingene av sannsynlighet for uønskede naturhendelser mot veg, bygger hovedsak-lig på eksisterende farevurderinger. Farevurderingen for fremtidig klima bygger på kvantifisering av den relative endringen i farebildet, med egne analyser av endringer i overskridelse av terskelverdier for kritiske klimaparametere.

De samfunnsøkonomiske analysene er basert på en rekke grunnleggende antagelser i tråd med DFØs veileder for samfunnsøkonomiske analyser og rundskriv r-109/21. Målet er primært å identifisere virkninger som bør hensyntas, evaluere metoden og eksempel-beregne omfanget av de potensielle virkningene. Analysene har ikke til hensikt å tjene som et beslutningsgrunnlag for spesifikke investeringer. Det er derfor gjort enkelte forenklinger og skjønnsmessige anslag når datagrunnlaget var mangelfullt, som reduserer presisjonsnivået, men samtidig demonstrerer virkningene. Resultatene må betraktes som eksemplifiseringer av analyser og ikke som fullverdige samfunns-økonomisk analyser som kan benyttes i beslutningsgrunnlag.

Selv om resultatene er forbundet med usikkerhet gir de likevel tilstrekkelig grunnlag for å trekke følgende konklusjoner:

Eksemplene illustrerer at metodikken som er utarbeidet i forskningsprosjektet kan styrke kunnskapsgrunnlaget for planlegging, drift og vedlikehold av norske veger, slik at samfunnet blir bedre tilpasset forventede konsekvenser av klima-endringer.

Inkludering av effekter av klimaendringer i de samfunnsøkonomiske vurde-ringene av klimatilpasningstiltak påvirker utfallet av vurderingene. Klima-endringene kan gjøre klimatilpasningstiltak både mer og mindre lønnsomme, avhengig av lokalisering av vegstrekninger og hvilke type klimaparameter som er relevante for vegstrekningen.

Klimatilpasningstiltak rettet mot naturfarer med forventet økt frekvens i fremtidig klima ble mer lønnsomme når klimaeffekten ble inkludert. Blant eksempelstudiene omfattet dette jordskred i Gudbrandsdalen og Våtedalen, flom i Innvik, og mildværsinnslag på Bjørnfjell.

Klimatilpasningstiltak rettet mot naturfarer med forventet lavere frekvens i fremtidig klima ble mindre lønnsomme når klimaeffekten ble inkludert. Blant eksempelstudiene omfattet dette snøskred i Våtedalen og Geiranger, samt snø-fokk og snøfallsrelaterte vegstengninger på Bjørnfjell.

Eksempelstudiene demonstrerer at inkludering av hensynet til opplevd usikkerhet øker den samfunnsøkonomiske nytten av skredsikring. Nyere verd-settingsstudier har vist at skredsikring bidrar til å redusere velferdstap for alle trafikanter som passerer skredfarlige områder. Eksemplene illustrerer at verdien av velferdsvirkningene er langt høyere enn verdien av å unngå de direkte konsekvensene (omkjøring, opprydningskostnader, personskader mm), som så langt har vært de inkluderte virkningene.

Velferdsgevinsten av skredsikring er en nødvendig del av de samfunnsøkonomiske beregningene. Det er videre viktig å sikre gode anslag på nåværende og fremtidige skredfrekvenser.