Undersøkelser av kjemisk utlekking og biota på testfelt på sjøbunnen i Grenlandsfjordene 2018-2019

Abstract

Denne rapporten beskriver overvåking av spredning og biotilgjengelighet av dioksiner (PCDD/F), heksaklorbenzen (HCB) og oktaklorstyren (OCS) i de ni årene fra etablering av testfelt for tynnsjikt-tildekking i Grenlandsfjordene i 2009, til siste store undersøkelse høsten 2018. Spredningen ble undersøkt in situ ved måling av utlekking med passive prøvetakere i bentiske kammer og ex situ i boks-kjerneprøver ved Marin Forskningsstasjon Solbergstrand. Bioakkumulering ble undersøkt i to sedimentlevende typer av organismer med forskjellig levevis og opptaksmekanismer. Selve tynnsjikthabitatene og utviklingen over tid har vært undersøkt ved utstrakt bruk av SPI-kamera og full makrofauna-kartlegging 1, 14, 48 og 110 måneder etter utlegging av tildekkingsmasser. Eksperimentet har vist at den ønskede effekten av tynnsjikttildekking med mineralske masser uten tilsatt aktivt kull i form av reduksjon i utlekking og biotilgjengelighet, opphørte 1-2 år etter utlegging. Med aktivt kull har både utlekking og opptak i organismer vært 60-90% lavere enn på ubehandlede referansefelt i hele perioden etter utlegging. Eksperimentet har avdekket et dilemma ved at bruken av aktivt kull har hatt en negativ effekt på faunasamfunnet som har vedvart minst ni år på et av feltene. Dersom metoden skal anvendes over et større område, må risikoen for skader på bunnfaunaen veies opp mot gevinsten ved redusert spredning og biotilgjengelighet av miljøgifter.

Six test fields for thin layer capping were established in the Grenland fjords in 2009. The purpose was to test the suitability of this method to reduce the spread and bioavailability of dioxins from historically contaminated sediments. Classified according to Norwegian guidelines, the sediments in Ormerfjorden were "heavily polluted" (class IV) with dioxins, while the sediments in Eidangerfjorden were "very heavily polluted" (class V). The fields were established in the Ormerfjord (about 30 m deep) and the Eidangerfjord (about 100 m deep). Two fields were treated with suction dredged marine clay with activated carbon (AC), one field was treated with the same clay without AC and one field was treated with crushed rock (<2mm) from a limestone quarry on Langøya in the Oslofjord. In each of the fjords, a nearby, untreated reference field was established.