| dc.description.abstract | Siden man begynte offentlig registrering over årsak til dødsulykker i 1835, har ca. 1500 mennesker satt livet til i ulykker som skyldes snøskred eller sørpeskred i Norge. I Alpelandene var man også vel vant med den hvite fare, og tidlig på trettitallet begynte man offentlig forskning pa feltet snøskred i Davos, Sveits og på få år hadde man bygget opp rikholdig kunnskap om snø og hva som forårsaket snøskred. Etter krigen ønsket man også i Norge å starte arbeid med å sikre utsatt bebyggelse i landet og å få bedre kunnskap om hva som forårsaket skredutløsning.
En av drivkreftene i dette arbeidet var Arthur Klæboe som hadde skrevet bestselgeren "Farlige fjell". I 1948 reiste derfor Gunnar Ramsli til Davos der han besøkte den sveitsiske snø-forskningsstasjonen på oppdrag fra Statens naturskadefond. Seinere ble det oppretta et snø-kontor der Knut Wold var leder. I 1973 vedtok Stortinget at snøforskningen skulle legges til NGI, og skredforskningsstasjonen Fonnbu sto klar på Strynefjellet til vinteren 1973/74. Der har man lagt vekt på forskning omkring skredutløsningsårsaker, dvs. snødekkeutvikling og sammenheng mellom vær og skred, og det er gitt en kortfattet beskrivelse av dette temaet. Der har man også et storskala forsøksfelt hvor man måler skredhastigheter og skredtrykk, og dette er brukt til å utvikle utløpsdistansemodeller og undersøke de dynamiske forholdene for skredene. Det er utviklet både statistiske og dynamiske skredutløpsmodeller som vil bli beskrevet i denne artikkelen.
I de seinere åra har innføring av geografiske informasjonssystemer (GIS) blitt mer og mer vanlig. Allerede i 1984 tok NGI dette verktøyet i bruk for skredkartlegging der vi aktivt brukte digitale terrengmodeller i beregning av skredutløp. Dette verkøyet brukes også til å sammenlikne forskjellige skredbaner man har liggende i en stor database for å finne mest sannsynlig utløpsdistanse for et skred der vi ikke kjenner rekkevidden. Dette systemet vil bli utviklet i større og større grad, og det foregår et internasjonalt samarbeid på å utvikle bedre skredmodeller. Det kan nevnes at NGI har samarbeidet med japanske skredforskningsinstitutter, Vedurstofa Islands, Canada og det har vært EU-prosjekter der i tillegg også Sveits har deltatt. Trenden i dag er større forskningsprosjekter med deltakere fra flere land, og håpet er at vi stadig vil få bedre modeller både for beregning av rekkevidde. skredhastigheter og varsling av skred. | en_US |
