Metoder, verktøy og arbeidsflyt for risikovurdering av planlagte deponilokaliteter på Svalbard

Abstract

Prosjektet "Permafrost som geologisk barriere", finansiert gjennom Svalbard Miljøvernfond, har som målsetning å forstå i hvilken grad permafrost er en fungerende geologisk barriere i tilknytning til deponier på Svalbard. Dette gjelder både eksisterende deponier for avfall fra lokalsamfunn og gruvevirksomhet, samt planlegging av fremtidige deponier. Prosjektets mål er å etablere et verktøy for hvordan man best kan utføre en miljørisikovurdering med tanke på valg av fremtidige deponilokaliteter i områdene rundt bosetningene på Svalbard. Dette krever en integrering av ulike faktorer som vil være kritisk for den langsiktige risiko et deponi vil kunne utgjøre: Fremtidig klima som forventes å bli varmere i arktiske strøk. Permafrostens tilstand og utbredelse. Skredfare (snø, sørpe, stein) i terrenget. Geoteknisk stabilitet av grunnen. Hydrologiske og hydrogeologiske forhold. Avfallskarakterisering. Et verktøy er utviklet som integrerer mulige risikomomenter som er styrt av både fysiske, kjemiske og biologiske faktorer. Metodikken for risikovurdering gjør det mulig å integrere disse ulike aspekter i en kvalitativ risikovurdering. Dette gjør det mulig å vurdere ulike deponilokaliteter i forhold til hverandre, både med hensyn til eksisterende og potensiell fremtidig risiko. Det gjøres oppmerksom på at verktøyet har fokus på deponiets livsfase som omfatter drift, avslutning og etterdrift. Risiko ved prosjektering og etablering av deponiet er ikke omfattet av verktøyet som presenteres her. Risiko og sårbarhetsanalyse legges til grunn i metodikken som omfatter følgende trinn: Risikoidentifikasjon: Hva kan gå galt? Risikoanalyse: Hva er sannsynligheten for at det går galt? Hva er konsekvensen av at det går galt? Risikoevaluering: Er risikoen akseptabel? Det er definert 5 sannsynlighetsklasser og 5 konsekvensklasser i risikoanalysefasen. Dette fører til en 5 x 5 risikomatrise som danner grunnlaget for risikoevalueringen. Basert på evalueringen vurderes risikoen til å være lav, middels eller høy med resulterende behov/ikke behov for tiltak til å redusere risikoen. Metodikken har blitt anvendt på et planlagt fremtidig deponi for skeidestein, aske og slagg i Barentsburg der NGI har utført innledende undersøkelser i 2018. Utprøving viser at metodikken er egnet til å identifisere de lokale forhold som er kritisk for langsiktig lagring av avfall og overskuddsmasser. Dette vil være styrende for kvantitative studier som legges til grunn for detaljdesign av deponier.